Den nåværende presidenten i USA, Barack Hussein Obama, lovet å redusere utslippene av klimagasser og øke fornybar energi. Dessverre har mye av den foreslåtte løsningen innebært å ytterligere styrke produksjonen av agrodrivstoff både i USA og i utlandet. Den nye administrasjonen bør ta hensyn til dokumentasjon på at agrodrivstoff vil forverre klimaendringer med mer avskoging og ødeleggelse av andre økosystemer og biologisk mangfold. Videre vil den resulterende økningen i prisene skyve flere folk til sult og underernæring.
Hva er agrodrivstoff?
Agrodrivstoff kan bredt defineres som drivstoff i fast, flytende eller gassform som innehar eller er et produkt av nylig dødt biologisk materiale, i de fleste tilfeller planter. Agrodrivstoff kan i teorien bli produsert fra alle (biologiske) karbonkilder. De mest vanlige er likevel fotosyntetiske planter som fanger solenergi. Agrodrivstoff blir brukt på en global skala og agrodrivstoffindustrien vokser i Europa, Asia og Amerika. Den største tekniske utfordringen med agrodrivstoff er å omforme energi fra biomasse til flytende drivstoff innen transportsektoren.
Industriland forsikret om at de var i stand til å stoppe de globale klimaendringene ved å produsere næringsbasert agrodrivstoff. Flere eksperter stiller seg derimot skeptiske til at dette er den mest gunstige løsningen på miljøproblemene. Den største bekymringen er at produksjonen av drivstoffet vil forårsake en matkrise uten sidestykke, da en konsekvens ved bruken av agrodrivstoff er nedsatt tilgang til matvarer samt stigende råvarepriser. Den siste tiden har det vært en kraftig prisøkning på helt nødvendige matvarer. Eksperter legger til en viss grad skylden på økt etterspørsel etter fornybare råvarer som utnyttes til agrodrivstoffproduksjon. Fattige mennesker er mer utsatt for en økning i matvareprisene da de bruker større andel av inntektene på mat og overlevelse. Konsekvensene av en økning i matvareprisene er derfor størst og alvorligst i fattige land.
Matkrisen vil forverres
Sosiale, urbefolknings- og miljøorganisasjoner har krevd at FN bremser dyrkingen av råstoff som benyttes til produksjon av agrodrivstoff. De understreker at matkrisen og kampen om jord og vann bare vil forverres dersom det produseres videre i samme tempo. Økt dyrking av råstoff som soya, sukkerrør, og palmetre medbringer ukritisk hogst av skog, som igjen har ødeleggende effekt på økosystemer samt opprinnelige landsbyer. Voksne trær fjerner CO2 gjennom fotosyntese bedre enn for eksempel sukkerrør eller andre planter brukt i agrodrivstoffproduksjon. Hogst av store skogsområder fører derfor til en global oppvarming med økte drivhusgasser og en reduksjon av verdifull biodiversitet. Dette er ikke bærekraftig naturforvaltning. En økning i bruken av agrodrivstoff legger også økt press på vannressurser på minst to ulike områder; irrigasjon av plantasjene for råstoff brukt til produksjon av agrodrivstoff og vannbruk i raffineriene - hovedsaklig til koking og avkjøling.
Den tyske miljøverneren, Martin Kaiser, uttalte at ”skog hogges ned slik at det kan dyrkes råvarer til agrodrivstoff så de rike kan kjøre i hybride limousiner, i stedet for å simpelthen redusere antall biler”.
Agrodrivstoff reklameres som en ren og fornybar energikilde av sine tilhengere. Som den fremste fordelen, nevnes reduksjon av drivstoffgasser, dog grundig forsking av drivstoffenes livsløp har vist at besparelsen av energi og reduksjonen av CO2-utslipp er svært lav om ikke fraværende. Råvarene til produksjon av agrodrivstoff dyrkes intensivt på jordbruket, en metode som innebærer høy bruk av kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og maskineri. En betydelig del av agrodrivstoffet kommer fra plantasjer i Brasil og Sørøst-Asia, der jungler ødelegges for å skape plass til nye dyrkeområder. FN har gått ut og anmodet EU og USA om å begrense de aktuelle agrodrivstoffprogrammene.
Hva agrodrivstoff i realiteten medbringer:
- Økt pris på jordbruksprodukter og redusert tilgang til grunnleggende matvarer.
- Ukritisk hogstvirksomhet i naturlig skog og naturreservater vil forårsake et stort tap av biodiversitet og færre jordbruksprodukter, noe som fører til flere monokulturer.
- Mindre næring i jorda og kamp om jord som kan brukes til dyrking av matvarer eller råvarer til biodrivstoff.
- Utbredt bruk av genmodifisering hos biodrivstoffproduserende jordbruk.
- Utbygging av fabrikker og utslipp av gasser i framstillingsprosessen.
- Økt etterspørsel, forbruk og forurensing av ferskvann, som følge av at flere jordbruk dyrker råvarer myntet på biodrivstoffproduksjon, med fare for endringer i hydrologiske sykluser.
- Økt bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel som skaper en økning i drivhusgasser.
- Maskindrevet produksjon som fører til færre arbeidsplasser.
- Styrking av de store eksporterende jordbrukssektorene og svekkelse av de små aktørene.
- Bedrifter uten sosialt ansvar eller samvittighet vil oppstå.
Viktige fakta:
Den lave andelen av agrodrivstoff blant brensel får reduksjonen av CO2-utslipp til å fremstå som ubetydelig, samtidig oppstår det økt utslipp av dioksin og furan (organiske sammensetninger med høy forurensingsfaktor).
Mengden jordbruksprodukter som trengs for å fylle tanken til en agrodrivstoffdrevet bil tilsvarer det en person trenger i løpet av ett år for å holde seg mett.
For å kunne framstille et tonn sukkerrør trengs det 600 tonn vann. For hver gallon etanol går det med 3 liter vann i produksjonen av biomasse (vegetabilsk materie).
Subsidiering av Vestens sløseri:
5 % av jordas befolkning bruker 40 % av energien. Bakom multinasjonale selskapers lovord om fordelene ved agrodrivstoff, skjuler det seg et begjær om å skaffe til rette en lukrativ handelsvare. I en mer eller mindre nær framtid, der det ikke lenger finnes fossilt brensel, vil de fortsette som før uten å bry seg om konsekvensene for miljøet eller planetens fremtid.